Alt i 1398 ble Stabekk nevnt, da under navnet Stadbæk. Det skal være en liten bekk som kan ha rent omtrent der hvor jernbanen går i dag. Man tror at navnet betyr "den krokete, stilleflytende bekken". I 1647 het visstnok bonden på Store Stabekk gård Hans Stabech.
Jernbanen baner vei
I 1870-72 kjøpte jernbanen tomter fra gårdene rundt jernbanetraseen til Drammensbanen som ble anlagt i denne tiden. Tomtene ble utparsellert til jernbanens ansatte, tomtene lang fra traseen var billige. Denne nye kommunikasjonen til Oslo la grunnlag for boligbygging. Vi kan se mange vakre bygninger på Stabekk fra denne tiden. Stasjonsbygningen ble åpnet i 1902, på øvre Stabekk kan man se det flotte kinobygget fra 1926. På 30-tallet kom etter hvert butikker, postkontor, lege, tannlege og andre forretninger.
Boligutbyggingen skjedde for alvor etter andre verdenskrig, man kan se at mange hus og tomannsboliger på Stabekk skriver seg fra 50-tallet.
Sommersted for Oslofolk
Før andre verdenskrig var Stabekk et landlig område hvor byens befolkning leide seg inn om
sommeren som feriested.
Vakre Stabekk
Deler av gårdsbebyggelsen og kulturlandskapet til
Store Stabekk Gård og Skallum er bevart og gir en vakker ramme for innbyggerne.
Øvre Stabekk
Øvre Stabekk var ødegård i 1604 og senere. Gården skattet i 1657 av 2 hester, 3 kuer, 3 kviger, 2 sauer og 1 svin. I 1739 er skogen for det meste uthogd og brent til bråter Det som står igjen, er graner og bjørker. Grunnen, som har middelmådig jordsmonn, bentår av svart kalkstein. I 1865 er det 168 mål åker og dyrket eng på flat mark med vesentlig god jord.
Nedre Stabekk
Nedre Stabekk var ødegård i 1604 og senere. Gården skattet i 1628 av 6 kuer og kviger og 5 sauer, og i 1657 av 2 hester, 9 kuer, 8 kviger, 6 sauer og 1 svin. I 1865 har gården 160 mål åker og dyrket eng på flat, skrånet og bakket mark med dels god jord.
|
Historie 